Hva er det med wellness-industrien som appellerer sånn, og hva er det som gjør at jeg skammer meg over det?
Jeg har et vanskelig forhold til begrepet wellness. Ordet gir meg en vond smak i munnen, men like fullt trekkes jeg mot wellness-universet.
Det er ikke at det er noe galt i å sette av tid til å ta vare på seg selv på en eller annen måte. Om det så er å gå tur i skogen eller ta badstue, lese en bok, gjøre yoga, eller å smøre inn fjeset med en ansiktsmaske. Det er ikke dette jeg skammer meg over.
Jeg skammer meg over den nesten intuitive tiltrekningen jeg har av den formen for wellness som gjør profitt av tomme løfter. En form for Goop-wellness som tjener mye penger på å selge overprisa krystaller og kosttilskudd og kommer med løfter uten vitenskapelig belegg for det.
Detox-badesalt og koffeinkarameller
Når jeg klikker meg rundt på nettsiden til Goop, på oppskrifter med kjente merkelapper som clean og detox, surfer rundt i nettbutikken deres og ser annonser for overprisa, totalt unødvendige ting, hindrer ikke bevisstheten min om kvakksalveriet meg å la meg fange inn. Jeg klikker meg inn på en Core-meditiation trainer, som jeg enda ikke helt har skjønt hva er, mye mindre hva den faktisk gjør, men jeg vil likevel ha den. Jeg vil senke kroppen min i et badekar med aromatiske oljer og detox-badesalt. Jeg vil tygge på karameller med koffein når jeg trenger å få skrevet noe før en deadline. Og for å være helt ærlig, jeg har litt lyst på et duftlys som lukter av Gwyneth Paltrows vagina. Fordi jeg vil føle meg bra, som en person som tar ansvar for livet mitt.
Jeg vet jo i bunn og grunn hva det tiltrekkende består i: løftene om en sunn, og la oss innrømme det først som sist, tynn, og yogamyk kropp, glødende hud, sterkt og blankt hår, åtte timer søvn og god fordøyelse.
Felles for alle disse tingene Goop pusher på meg er at de koster penger, mye penger. Og det ligger minimalt med seriøs forskning bak påstandene de kommer med. Beskjeden de sender ut er at man kan kaste penger på problemene sine, eller undertrykke dem ved å sette seg selv på strenge trenings- og diettregimer.
Og det er vel der skammen kommer fra: en følelse av at jeg tar del i bedraget. Ved å kjøpe, eller vurdere å kjøpe, alle disse tingene, i steden for å aktivt ta avstand fra det.
Hvite privilegier i wellness-industrien
Å føle wellness-skam er i grunnen et uttrykk for et enormt privilegium i seg selv.
Det er tynne, hvite kvinner som er wellness-industriens ansikt utad. Under et ferniss av gode vibber, ligger et system som tilrettelegger for både grønnvasking og hvitvasking. Bak den overdrevne positiviteten gjemmer det seg en giftig fornektelse av legitime psykiske lidelser, som gjerne reduseres til et negativt tankesett som kan fikses med yoga, meditasjon, sunn mat og vitamintilskudd.
Som forfatter Jessica Knoll skriver I The New York Times-artikkelen Smash the Wellness Industry:
Wellness is a largely white, privileged enterprise catering to largely white, privileged, already thin and able-bodied women, promoting exercise only they have the time to do and Tuscan kale only they have the resources to buy.
I The Cut-artikkelen Wellness Doesn’t Belong to White Women forteller ni svarte kvinner om rasisme i wellness-industrien. Flere peker på et system som unngår å snakke om rasisme, som unngår å se på seg selv med et kritisk blikk. På grunn av hvites «velværere» som insisterer på positivitet og safe spaces, trygge rom som ikke beskytter andre enn dem selv. Som Chauna Bryant, en pilatesintruktør og breathwork guide forteller:
My teacher (a white man) avoided any conversations about race, explaining that he wanted to «stay out of politics». It is impossible to heal and feel supported in a space that will not acknowledge or discuss racism.
Plukke ut noe og kaste resten
Kan vi tenke oss at det går an å trekke ut det som faktisk har en nytteverdi av wellness-begrepet og forkaste resten? Hva som er nyttig er individuelt, og hvis det er en krystall, er det greit. Det er OK å like yoga og grønne juicer. Det trenger ikke å bety at man tror det, og andre wellness-markører, er nøkkelen til et rikt og givende liv. Men la oss ikke godta at de som profitterer på pseudovitenskap setter standarden for hvordan egenpleie og velvære skal se ut. La oss aldri slutte å være kritiske til de idéene wellness-industrien serverer oss, og ikke minst til oss selv og hverandre i møte med disse idéene.
Mens jeg skriver dette, hjemme, ved kjøkkenbordet, står duftsprederen og surkler mens damp som lukter rosmarin og bergamot siver ut av den. Et Google-søk på «Rosmary Oil Health Benefits» forteller meg at oljen «kan forbedre hjernefunksjon, […] minske stress […] redusere leddbetennelse» og til og med «stimulerer hårvekst». Jøje meg. Men det er ikke derfor jeg drypper oljen i duftsprederen min. Det er først og fremst fordi den har en beroligende surklelyd og et behagelig lys som av en eller annen grunn gjør meg avslappet. Også lukter det sikkelig godt.