Fotokunstner Yamile Calderon bruker aldri vekkerklokke, trener helst hver dag og lager sitt eget hyaluronserum. Oppveksten i Colombia og en doktorgrad i Youtube har gjort henne til ekspert på å lage egne produkter. Etter at hun gikk fra å være en minneverdig lærer for studentene ved Oslo Fotokunstskole til å jobbe heltid som kunstner, har hun fått mer tid til å ta vare på seg selv (og kutta ned fra syv til to kopper kaffe om dagen). Mat skal være næringsrikt og nytelsesfylt, synes hun, og hjemme på Carl Berner plukker hun pærer og kirsebær 50 meter fra leiligheten.
Om urbanitet
Jeg er fra Villavicencio i Colombia, som er som Moss i forhold til Oslo. Men jeg flytta til Bogotá som 16åring, og bodde der til jeg var 27. Jeg elsket Bogotá da jeg bodde der, men ikke nå. Det er for crazy. Jeg er ikke så redd for å bli ranet og sånn, I don’t care, jeg har bra forsikring, men trafikken er forferdelig. Du bruker to-tre timer på å komme deg fra a til b. Og det er veldig kaldt innendørs. Det er som i England.
En venninne av meg i Bogotá ble sammen med en norsk mann, og da de fikk barn inviterte han barndomsvennen sin ned. Og så ble vi sammen. Vi flytta til Ås, der han er fra, i 2001, og bodde der fram til 2009. Da sa jeg til mannen min at vi måtte kjøpe en leilighet i Oslo, ellers flytter jeg i kollektiv. Haha. Så da kjøpte vi her. Jeg er urban; jeg vil kunne ta en drink og møte en venn eller gå på en åpning eller kino, gå ut og spise. Jeg liker å plukke pærer, så lenge det er på Carl Berner. Det var hyggelig i Ås, veldig hyggelig miljø der alle kjente hverandre, men jeg hatet det. Å pendle med tog er pain in the ass.
Om kunst
Jeg har alltid vært opptatt av kunst, men kunstakademiet i Colombia var veldig klassisk og gammeldags, man må være god til å male eller lage skulpturer, og det var ikke jeg. Men jeg hadde en lærer på videregående som spurte meg hva jeg ville gjøre, og jeg sa at jeg var interessert i fotografi. Og hun sa, ok, jeg kan lære deg det, og vi lagde et mørkerom på skolen. Det er ingen fotografi-utdannelser i Colombia, så jeg studerte journalistikk og kommunikasjon, med ett år fotojournalistikk. Da jeg var ferdig med bachelor begynte jeg å jobbe med humanitære rettigheter, og så med tv. Jeg jobbet med tv i fem-seks år. Det var mye jobb og mye stress, men veldig gøy. Jeg var ung og ville gjøre alt perfekt, når man blir eldre slapper man mer av og tenker at ting ordner seg.
Da jeg kom til Norge kunne jeg ikke jobbe med tv, fordi jeg ikke hadde språk eller kontakter, så jeg måtte reinvente meg selv. Jeg lærte meg norsk, og så fant jeg Oslo Fotokunstskole, og begynte å studere der. Planen var egentlig å studere fotojournalistikk, men der går det jo i kunst. Okey, cool, tenkte jeg. Da jeg ble ferdig der skjønte jeg at jeg måtte ta mer utdannelse, og kom inn i Bergen på Kunstakademiet. Så sånn blir man kunstner.
Jeg jobber mye med Colombia og mitt eget liv som tematikk i kunsten min. Nå har jeg et samarbeidsprosjekt med moren min, det er veldig ambisiøst, vi begynte i kanskje 2015-2016. Min mor broderer et Andreas Gursky-fotografi i realistisk størrelse. Det er 3 ganger 2 meter eller noe sånt. Hun broderer, og jeg dokumenterer prosessen. Hun er en klassisk husmor, men veldig sensitiv for kunst, veldig opptatt av mine prosjekter. Så jeg tenkte okey, la oss lage et samarbeidsverk.
Jeg er en livsnyter, jeg elsker livet. Livin’ la vida loca. Å spise sunt handler om å nyte hva man spiser. Det er en glede å spise, å glede seg til hvert måltid. Det er det matlaging handler om for meg.
LES OGSÅ: På badet med Rasa Gundersen, parfymør
Om å ta vare på seg selv
Det var både vanskelig og frigjørende å bytte karriere. Å jobbe i tv var masse søvnløse netter, jobb to dager i strekk, masse kaffe. Det var tøft. Jeg skjønte at det gikk greit fordi jeg var ung. Det var frustrerende å komme til Norge og måtte ha kjedelige, uglamorøse jobber mens jeg fant ut hva jeg skulle gjøre. SFO, sykehjem, sånne ting. Jeg lærte mye, spesielt på sykehjem, det er et veldig filosofisk arbeid. Å eldes. Ok, dette kommer til å skje, tenker man når man er der. Jeg ble mer opptatt av å trene og spise sunt av tiden der. Du kan ikke velge å ikke eldes, men du kan gjøre noe for å bremse det litt.
Jeg har alltid vært opptatt av å ta vare på meg selv, å trene, washa washa… Men da jeg slutta å jobbe som kunstlærer i 2017 fikk jeg mye mer tid til meg selv, og jeg begynte å se på Youtube-filmer. Jeg så film etter film og til slutt begynte jeg å lage alt av produkter selv. Jeg har Youtube-doktorgrad, hehe. Jeg har skjønt at skjønnhet handler veldig mye om inside out, om hva du spiser.
Før var jeg veldig streng med hva jeg spiste, mest fordi jeg ikke vil ikke legge på meg, men nå er det vel så mye for å få i meg den næringen jeg trenger. Jeg er veldig opptatt av næringsrik mat, masse linfrø, havre, alle typer frø, brokkoli og bomkål. Drikker mye vann og grønn te. Før var jeg veldig kaffe kaffe kaffe, tusen kaffe hver dag, men nå er det veldig mye mindre. Merker man forskjell? Veldig vanskelig å si. Men jeg kan si at jeg er 46 år gammel, og jeg tenker at hvis det ikke funker, så er det heller ikke farlig. Alle disse tingene er veldig naturlige. Det verste som kan skje er at jeg får rynker og det kommer til å skje uansett. Haha.
Jeg er en livsnyter, jeg elsker livet. Livin’ la vida loca. Å spise sunt handler om å nyte hva man spiser. Det er en glede å spise, å glede seg til hvert måltid. Det er det matlaging handler om for meg.
Om hjemmelagde produkter
Jeg kommer fra en kultur med mye herbs og sånn. Da jeg var barn og hadde vondt i hodet fikk vi ikke paracet, min mor blandet heller noe blader. Timian- eller mynteinfusjoner. Så det var ikke så unaturlig for meg å gå over til å lage ansiktsproduktene mine selv. Jeg brukte Nuskin før jeg gikk over til hjemmelaget. Jeg har den Nuskin-maskinen. Jeg synes det funker bra. Jeg følte meg fin i ansiktet. Men nå lager jeg alt selv.
Det var for tre år siden at jeg ble virkelig seriøs. Da jeg var lærer hadde jeg ikke tid til det, men nå har jeg masse tid til å gjøre gale ting. Jeg lager hjemmelaget iskrem og granola bars og buljong og alt mulig.
Jeg holder på å lage et serum av eggemembraner. Det som er mellom skallet og selve egget. Jeg tørker det, lager pulver av det, og setter det til å marinere i mange måneder på sprit før det siles og legges på flaske. Det skal stå et halvt års tid. Det er en lang prosess. Det er visst fullt av hyaluronsyre. I teorien gjør det at man binder mer vann i huden, og når man blir gammel blir det mindre og mindre av det fra naturens side. Pulveret som blir til overs i produksjonen kan brukes som ansiktsskrubb, det er supernydelig, jeg elsker den. Det er veldig finkornet, men effektivt.
Om rutiner
Jeg våkner når jeg våkner. Jeg har ikke vekkerklokke. Jeg sover mellom åtte, ni, ti timer hver natt. Å sove er the beauty tip. Så drikker jeg varmt vann med limejuice og ingefær og mynteblader. Det er det første jeg gjør, å drikke det i senga mens jeg ser hva som har skjedd på telefonen. Instagram, nyheter, washa washa. Hvis jeg er trøtt tar jeg en kaffe. Da jeg jobba som lærer drakk jeg kanskje syv kopper kaffe hver dag. Nå drikker jeg maks to, og ikke etter klokka tre. Man trenger litt boost. Jeg blir kokainaktig høy av kaffe, men to kopper går bra.
Etter det trener jeg. Cardio og styrke. Og litt flex iblant. Litt crossfit. Mandag til lørdag, søndag er fri. Jeg trenger treningen min for å ikke bli gal. Ingenting kan stoppe meg fra å trene. Nå prøver jeg å meditere også. Å bygge vaner er veldig viktig for meg. Under pandemien har rommet mitt blitt gymmen. Det funker fantastisk, faktisk. Du sparer mye tid på å ikke dra til treningssenteret. Der er jeg mest på gruppetimer, og da må du møte opp ti minutter før og skifte sko og alt, så det er digg å slippe. Jeg elsker å løpe ute, men det må være i skogen. Da jeg bodde på Ås kunne jeg det, men jeg liker ikke å løpe i byen.
Etter trening smører meg inn i fersk aloe vera og setter meg og mediterer i badekåpa. Jeg kjøper hele aloe vera-blader på A-marked, og skviser ut geléen fersk hver dag. Jeg bruker Headspace, jeg trenger en struktur på meditasjonen, ellers bare sovner jeg. Femten, tjue minutter.
Etter det tar jeg en dusj, tar på fuktighetskrem og masserer ansiktet. Jeg bruker hendene. Det har jeg lært på Youtube, of course. Koreansk massasje fra Youtube. Så begynner jeg å jobbe.
Jeg bruker ikke sminke. Litt mascara, litt leppefarge, men bortsett fra det har jeg aldri brukt sminke. Mascaraen lager jeg ikke selv, det går i Lancome, Dior.
Om kvelden renser jeg ansiktet med kokosolje som jeg vasker av med en klut, så sprayer jeg ansiktet med eplesidereddik, så fuktighetskrem, massasje og e-vitaminolje. Jeg har tendenser til eksem om vinteren, og etter at jeg begynte med eplesidereddik er det helt borte. Massasje er en naturlig del av rutinen min, jeg bare gjør det. Det er deilig.
Jeg går med vannflaske overalt for å ha koll på hvor mye jeg drikker. Jeg drikker kanskje fire-fem flasker om dagen. Når det er kaldt har jeg mye mindre behov for å drikke vann. Da vil jeg heller ha grønn te.
Jeg bader med epsom salt. Og to ganger i uka skrubber jeg kroppen med estropajo. Det er en plante fra Colombia. Det koster ingenting, jeg kjøper masse av det på marked når jeg er i der. Jeg har sett det på beauty shops i Norge også. Jeg liker å dusje først i veldig varmt vann, og så i iskaldt. Jeg har ikke klart å lage noe bra dusjsåpe ennå, men jeg har lyst til å eksperimentere med det. Jeg kjøper i steden økologisk dusjsåpe.
Om hår
Lenge trodde jeg det bare var meg som hadde krøller i Colombia. Det er veldig mange som har samme hår som meg, men mange retter det ut med tang eller kreatin. Det er veldig vanlig. Jeg har aldri farga eller rettet ut håret mitt. Men de keratinbehandlingene har begynt å komme til Norge.
Jeg har begynt å eksperimentere med egen sjampo. Nå vasker jeg håret bare med natron. Så bruker jeg eplesidereddik som balsam, og så lager jeg en gelé av linfrø som jeg bruker i håret. Det er alt. Jeg klipper det selv også. Før var det veldig vanskelig, for ingen klarte å klippe det her, fordi jeg har krøller. De ble helt skremt. Det må klippes i layers, men de klipte det rett og det ble Cleopatra style. Jeg måtte dra til Spania eller Dublin for å gå til frisøren, i Dublin har jeg en veldig fin salong, men det er litt langt å dra. Men nå har jeg lært meg å gjøre det selv, gjennom Youtube, haha.
Jeg gir linsegeléen til vennene mine, og de kommer alltid tilbake og spør etter mer. Det er veldig enkelt å lage, du bare legger linfrø i en kopp med vann og lar det stå. Når det har stått en stund siler du det, og så kan du oppbevare det i kjøleskap. Jeg bruker det både i håret og i ansiktet som en ansiktsmaske. Det er omega3 i linfrø: rett inn i ansiktet.
