I overfloden av produkter, informasjon, gadgets og K-, J- og G-beauty er det lett å glemme at skjønnhetsindustrien ikke alltid har sett ut som i dag. Hvordan forholdt den gjengse kvinne seg til hudpleie for to generasjoner siden? Nora gikk rett til kilden: sin egen bestemor.
Bestemor, eller Kari, som hun egentlig heter, er den mest beleste, kunnskapstørste og kontemplative dama jeg kjenner. Da jeg spurte om lov til å intervjue henne om skjønnhet og hudpleie, lo hun godt og konstaterte kjapt: “Det blir et kort intervju.” Likevel ble vi sittende og prate om hud, hår og hennes livslange kjærlighet for Nivea-krem i godt over en time.
Bestemors hjem flyter over av arvegjenstander, souvernirer, ting vi barnebarna, og våre foreldre, lagde til henne som barn – en katalog av minner som har tatt en fysisk form som en arvet ring, en stein fra Egypt, eller et kunstverk lagd av pastaskruer, der hver minste, hverdagslige ting blir behandlet som et klenodium, bare det har en betydningsfull historie. Slik sett kan hun ikke kalles en minimalist, for henne er det å kaste en gjenstand med affeksjonsverdi som å kaste en del av seg selv å regne.
Når det kommer til det meste annet: mat, klær, og sminke, for eksempel, preges hun av et alvorlig måtehold som fortsatt sitter igjen etter krigen. Bestemors nøysomhet og evne til å knytte seg til ting gjorde meg nyskjerrig på hvilket forhold hun har til skjønnhetsproduktene sine. Jeg har aldri sett bestemor smøre seg med krem eller friske opp sminken foran speilet, men jeg har sett kremene, sminken og parfymene i baderomshylla hennes, representert av akkurat de samme merkene i dag som for 10 år siden. Hvordan ser hennes forhold til skjønnhet ut i dag, og hvordan så det ut for et halvt århundre siden?
Du har aldri slått meg som en som bruker lang tid på badet, likevel virker du alltid godt stelt. Hvordan ser skjønnhetsrutinen din ut?
– Jeg går til frisør ca. hver sjette uke. Ellers er det eneste jeg gjør å vaske håret en gang i uken med Garnier Fructis Strenght & Shine Shampoo, og det er alt. Hver sjette uke går jeg også til fotpleier. Hver morgen bruker jeg Akileine Hydra-Defense Balm som fotpleieren min anbefaler meg. Til kroppen og ansiktet bruker jeg bare First Price-håndsåpe i dusjen hver morgen. Hvis kroppen blir tørr, bruker jeg Almond Milk and Honey body butter fra The Body Shop.
Du har alltid holdt det enkelt?
– Ja. Jeg bruker alltid Nivea om morgenen. Du trenger ikke noe mer enn den. Det er en klassiker som har holdt i mange mange år; Nivea har fulgt meg gjennom livet, helt siden barndommen. Da var den blå, den var akkurat som den er i dag. Kremen hadde vi kaldt i kjelleren, vi hadde jo ikke kjøleskap under krigen, så vi måtte gå ned dit når vi skulle bruke den. Da åpnet vi luken ned til kjelleren og klatret ned når vi skulle ha krem. Nivea er det eneste jeg har brukt gjennom hele livet. Nivea og leppestift. Hvordan er det med leppestift nå for tiden?
Idag er det nok ganske vanlig.
– Da vi var i realskolen, da var vi sånn 14-15 år, var det tabu å bruke. Jeg husker jeg skrev i dagboken min, jeg skrev til og med med kodet skrift, at Torunn hadde en leppestift – Sans égal – på seg. Det var jeg veldig sjokkert over. Jeg kom vel kanskje et år etter. Om du skulle i selskap, tok du leppestiften. Vi brukte ikke noe annet, ikke noe pudder eller noe sånt. Da vi ble eldre brukte vi vel litt neglelakk.
Har du utvidet sminkepungen noe særlig siden den gang?
– Hvis jeg skal på byen, holdt jeg på å si, bruker jeg en leppestift fra Elizabeth Arden i fargen Tulip. Jeg er litt rød i kinnene, så jeg liker veldig godt å ta en pudderkvast fra SheSeido på dem.
Da jeg tok en titt i baderomsskapet ditt ble jeg overrasket over hvor mange parfymer du faktisk har. Hvordan skaffet du deg denne lille samlingen?
– Jeg fikk vel min første parfyme før krigen, og da var jeg ikke gammel. Den var en sånn liten parfyme som jeg brukte bak ørene. Parfymen min fra Joya Myrurgia er det veldig lite igjen av, men den er veldig fin. Jeg arvet den fra min brors kjæreste, Kristine, for over 30 år siden. Jeg har også Chanels N°5. Det var Marilyn Monroe som ble spurt om hva hun la seg i om natten, og da svarte hun Chanels N°5. Jeg har fortsatt en parfyme fra Egypt, der jeg var for 20 år siden. Den kjøpte jeg i Dahab, av en mann som var veldig artig. Den er fortsatt fin, og dunster fortsatt. Den skal jeg bruke i nittiårsdagen jeg skal i snart.
Nå har du en helt sånn enkel og grei gammel dame-sveis, hvordan så det ut da du var ung?
– Da jeg var læreskoleelev satt jeg opp håret mitt i en ball. Vi hadde en ring som vi tok inn i håret, også gredde vi håret bakover og samlet det rundt ringen, det husker jeg at en venninne danderte til meg.
Hvem var den store inspirasjonen på den tiden? 50-tallet er jo kjent for mye gøy hår.
– I Olympiaden i 1952 i Oslo var det en amerikansk slalomløperske, Andrea Mead-Lawrence, som hadde hestehale, og det hadde ikke jeg hatt før. Hun hadde nickers og hestehale, og det syns jeg var så flott. Så i -52 hadde også jeg hestehale. Det hadde jeg også da jeg ble sammen med Kjell, mannen min. Det hadde jeg kanskje til jeg var 30-40 år, men jeg ville ikke bli grå med hestehale. Det beste for oss som er gamle er jo å ha håret veldig enkelt.
Så da ble det hårklipp?
– Ja. Kjell ville jo ikke at jeg skulle klippe håret mitt, men jeg var jo sta, så jeg klipte håret mitt likevel. Så kom jeg på Blindern, og Kjell la ikke merke til det en gang, til tross for den store motstanden. Han så bare meg. Kjell var fantastisk, han stelte alt ved meg: lakket og klipte neglene mine, jeg filte de riktignok, og han klødde meg på ryggen. Han vasket håret mitt, da hadde jeg hodet over badekaret også brukte han hånddusjen til å vaske det. Det var så fint, han var fantastisk på alle måter. Så det er klart, jeg savner han veldig.
Et av mine fineste barndomsminner er å sitte og se på mamma gjøre seg klar til fest foran speilet på badet hjemme. Gjorde du det samme med din mor, og lærte du noe av henne?
– Moren min brukte veldig lite sminke, men jeg husker at hun pyntet seg: Hun kledde seg opp med utstyr, også hadde hun parfymer og ringer, men aldri noe leppestift eller noe sånn. Det var filmstjernene som først hadde parfyme og leppestift.
Du ble heller inspirert av dem?
– Åh, ja. Vi hadde filmmagasiner og filmjournaler, og vi klipte ut bilder av dem – noen jenter hadde en hel vegg med utklipp. Vi hadde jo ikke fjernsyn, så filmen var det vi hadde: Audrey Hepburn i Prinsesse på vift med Gregory Peck, Catherine Hepburn, og Grace Kelly i Vinduet mot bakgården.
På dette punktet skled samtalen ut i vår store felles lidenskap: gammel film. Hvor flotte damene i Hitchcock-filmene så ut, og hvor skumle disse filmene faktisk var, særlig da de kom ut. Bestemor har aldri helt klart å ha et uanstrengt forhold til fugler og hotelldusjer siden 60-tallet. Jeg holder fast ved at man kan lære mye om et menneske ut i fra hvordan en steller seg på badet om morgenen, men samtidig at det også er så mye mer ved en person enn hvilken hudkrem man bruker, og hvor ofte en vasker håret sitt. Jeg tror også at jeg aldri vil slutte å assosiere den lett parfymerte duften av Nivea-krem med bestemor og badet hennes, heldigvis.
1 kommentar
For et fint intervju! Jeg må høre med min bestemor hva hun brukte på 80-tallet.
Kommentarfeltet er stengt