Han er oppvokst på sjøen og har fått sparken fra COS. Tatovør, influenser og moderne nomade Anders Gran synes hudpleie bør gjøres enkelt, men at det er viktig å ta vare på seg selv. Da Kabinettet kom på besøk til kollektivet på Grünerløkka var han godt i gang med å marinere en gryende hockeysveis i hårkur. Før dagens tatoveringsavtaler fant han tid til å diskutere det mystiske forholdet mellom menn og hudpleie, sitt rotløse liv og et inspirerende bilde av Jennifer Lawrence.
Om tatoveringer
Tattisene mine kommer fra skating og fisking, basically. Jeg jobbet som fisker da jeg var yngre. Sjømannstattiser er litt som levels: Hvis du gjør tusen, femtusen, eller titusen sjømil, så kan du «åpne» en ny tattis. De første tusen har et anker. Så det var der interessen for tatoveringer startet. Jeg begynte å tatovere meg da jeg var 18, og jeg har kjørt på ganske hardt og trutt siden det.
Man opplever at folk reagerer på tatoveringene, men som regel er det bare positivt. Eldre kan bli sjokkerte av og til. Spesielt når man gjør hender og sånn. Jeg liker veldig godt gamle tatoveringer. En tattis holder seg ikke i 40 år, da ser den ut som en kladd, liksom. Så om du ser en kar med masse gamle tattiser, så ser du ikke alltid hva det er. Det syns jeg er veldig interessant. Jeg syns det er fett liksom, det ser kult ut. Jeg kan gjerne spørre om å ta bilde av dem. Spesielt hvis han bare har sånn en klassisk på armen, så tenker jeg at han sikkert har jobbet på båt, det kan jeg lett bonde med.
Jeg lurer på hvordan tattisene ser ut om noen år. Jeg tror vi har mye bedre utsyr i dag enn vi hadde for mange år siden, men folk har jo veldig delte meninger der. Det folk oftest spør meg om er sånn: Hva skjer når du er 70, kommer du til å angre på det? Sikkert, men det er jo bare en story, liksom.

Om fortiden som sjømann
Jeg er født og oppvokst på sjøen med min stefar og har alltid likt meg på båt. Jeg er fra Bergen, og det er mye spenn i fisking, så der kan man gjøre god business. Det er var egentlig det som appellerte mest til meg. Også var det litt det å kunne være selvstendig. Jeg flyttet ut da jeg var 16. Det er to år på skolen og så er du fisker, liksom.
Av en eller annen rar grunn så er det mange som tror at jeg bare har sittet og fisket opp fisk med stang, men det er ikke sånn det funker. Den typen fisking er veldig annerledes. Når du jobber på båt drar du inn not, liksom. Du gjerne kan være i 6-7 uker på båt og jobbe døgnet rundt, sånn sett er det veldig ekstremt.
Jeg jobbet som matros på en privat utleieyacht i tre år før jeg flyttet til Oslo og gikk på prosjektskolen, typ en sånn lekekunstskole, i ett år. Så jobbet jeg på COS i tre måneder før jeg fikk sparken fordi jeg var på mobilen. Det var bare sånn tre ganger, men det jo litt funny at jeg har fått sparken fra COS, syns jeg. Ganske fort etter at jeg flyttet til Oslo slapp jeg å ha en «vanlig jobb», på en måte. Nå er jeg tatovør, men jeg er jo på en måte freelancer også.
Om nomadelivet
Personlig elsker jeg å leve et nomadepreget liv, men det medfører jo at det ikke alltid er så mye struktur. Som man gjerne trenger, til en viss grad. Du må ha noen ting på stell. Det er tre pillarer: Det økonomiske, boligsituasjonen, og personlige forhold. Så lenge de er good, så syns jeg det er den beste livsstilen ever, og bare suse litt og gjøre som jeg vil.
Jeg har satt en grense på 30 år til meg selv. Når jeg fyller 30 må jeg liksom roe meg litt. Det er kjekt for meg å leve sånn, men jeg tror det er slitsomt for folk som må forholde seg til meg. Plutselig så drar jeg utenlands. Jeg kunne gjerne tenkt meg å bo noen måneder i Køben, så det tror jeg at jeg gjør. Det fungerer veldig bra om du kun har deg selv å tenke på, men det er veldig sjeldent du kun har det. Det er ikke alltid så lett å bare stikke, men jeg gjør det selv om.
Jeg føler det er mange som har et veldig feil bilde av meg, men det er på en måte et bilde jeg har laget selv. Hvis du har sett meg på sosiale medier uten å snakke med meg, så skjønner jeg det veldig godt. Jeg tror heller ikke jeg hadde digget han, liksom. Det er på en måte sånne personer man bygger, et bilde man bygger, men er det jo heldigvis ikke alltid akkurat sånn i virkeligheten.

Om menn og hudpleie
Nå føler jeg at det ikke er noe stigma rundt menn og hudpleie, men jeg føler at jeg fremstår litt shallow hvis jeg snakker om huden min til andre folk, eller spesielt jenter. Personlig driter jeg i det. Det er jo min hud, og jeg syns ikke det finnes noe nicere enn å ta vare på seg selv.
Jeg pleide å prøve alt eksen min hadde, så jeg har prøvd alt mulig. Men jeg opplever at det er veldig mye som bare er piss da, det er jo en business som alt annet. Det er derfor jeg ikke er så veldig nøye på det, så lenge ting ikke har så mange ingredienser så er det good. Man gjør det for å ta vare på seg selv.
Jeg har fått mye rare greier opp igjennom, også. Nå har Armani lansert en ny linje for menn, en fuktighetskrem for fjeset og en toner og sånn. Det er jo for så vidt en bra move å lansere sånne ting for men, men det er jo unisex, tenker jeg, hud er hud liksom. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være noe eget for menn. Det er jo ofte lukt det går på. Jeg er ikke noe fan av det i det hele tatt, det føles ut som du tar på deg parfyme, liksom.
LES OGSÅ: På badet med Lil Halima, artist
Om krem
Jeg flytter så mye rundt, og da er det veldig vanskelig å holde på en rutine. Jeg prøver bare å bruke lotions for ikke å sprekke opp. Jeg gikk gjennom den La Mer-kolleksjonen. Den likte jeg ikke. Den er helt insane dyr, og funker ikke så bra, det er jo bare vanlig krem, liksom.
Jeg liker Änglemark bodylotion. Jeg prøver å holde det uten parfyme og sånne ting. Det er litt for tattisene, også. For de har jeg en annen krem jeg bruker, Bepanthen. Hinoki Body Cream fra Le Labo er også nice, mest fordi den lukter digg.
Solkrem er dritviktig når man har tatoveringer. Sol og klor er dårlig. Jeg bruker bare en sånn med solfaktor 15 fra Garnier. De sier jo at man skal bruke solfaktor femti, men jeg kan være dårlig på det, og jeg smører meg bare når jeg står opp. Men jeg bruker solkrem hver morgen, uansett om det er sol eller ikke. Samme solkrem i fjeset som på kroppen, jeg er ikke så nøye på det.

Om beauty hacks for drukkenbolter
Jeg liker en god ansiktsmaske. Jeg blir ganske hoven om morgenen, spesielt fordi jeg drikker som en svamp. Da er det digg å legge en sheet mask i kjøleskapet og smelle den på ansiktet. Det hjelper som faen.
Jeg har også sånne eye patches i kjøleskapet, klare til bruk. Eller så pleier jeg å legge en skje i fryseren og ta den over øynene. Eller væter en duk, og kaster den i fryseren litt før jeg legger den på fjeset. Også drikker jeg masse vann. Alltid.
Om hår
Jeg har psoriasis, jeg får det i fjeset og sånn, men Daivobet funker som faen. Det jeg sliter mest med er psoriasis i hodebunnen. Jeg bruker ikke shampoo. Jeg har prøvd veldig mye forskjellig, og blitt anbefalt veldig mye, og det er veldig mye shampoo jeg reagerer sykt dårlig på. Det er en tendens til at ingenting funker, og det funke bedre å ikke bruke noe i det hele tatt. Nå har jeg gått en måned uten å bruke shampoo eller balsam. Jeg pleier bare å vaske håret når jeg er hos frisøren. Akkurat nå har jeg Shu Uemura Urban Moisture i håret. Den er nice, den har jeg brukt lenge. En sjelden gang bruker jeg saltvannsspray, også kammer jeg håret mitt, men that’s it.
Nå sparer jeg til mullet. Jeg syns det er dritfint, jeg. Jeg har bare lyst til å se hvordan det ser ut. Worst case, så klipper jeg den bare. Det er jo bare hår. Jeg har hatt et ønske om å ha hockey ganske lenge. Det tar litt tid, den må liksom bygges. Nå har jeg vært hos frisør fire ganger og klippet meg.
For ett år siden så jeg et bilde av Jennifer Lawrence, der hun har typ en hockey, og så tenkte jeg «fuck, den looken hadde jeg rocket,» liksom. Jeg syns det kan være veldig fint, men man må jo tørre å gå med det. En av mine beste venner går med crop tops. Det er helt naturlig for han, og det ser dritfint ut, fordi han ikke tenker over det i det hele tatt. Sånn er det liksom med hockeysveis, også.
Det er veldig sjeldent at jeg bruker barberskum. Det tørker ut huden min. Jeg pleier å dusje før jeg barberer meg, hårene mykner litt av fukt og varme, også bruker jeg bare varmt vann, dusjens damp, til barbering. Noe lotion etterpå – så er jeg good. Hvis du gjør tørr-barbering, får du utslett med en gang. Jeg må barbere meg hver dag for å ikke få en sånn “kringle”, det liker jeg ikke. Eller, det hadde for så vidt vært rått med hockeysveis og kringle. Det hadde sett ganske sykt ut.