Når Kabinettet møter Maya Vik, Norges kuleste bassist, er hun bare et par dager fra termin. Fra en sofa i skyggen av junisola på idylliske Nesodden, der hun bor med samboeren Øyvind og datteren Lotte, deler hun sjenerøst av erfaringer med hva graviditet kan gjøre med både hud, hår og hode. Når hun ikke lager kjærlighetserklæringer til Michael Douglas (i form av en låt og et sjarmerende retro-dataspill) eller figurerer i VOGUE, forsøker hun så godt hun kan å ta livet med ro mens hun venter på at familiens nye tilskudd skal melde sin ankomst.
Om musikken
Jeg kjøpte gitar til konfirmasjonen min, og spilte det i mange år. Så skulle vi starte band, Furia, men vi var tre som spilte gitar, og ingen på bass. Bak scenen rett før den første konserten vår fikk jeg låne en bass av en kompis som sa sånn: «Her er en bass, det er bare fire strenger, så det klarer du». Siden da har det bare vært bass.
Det var verre for meg da jeg skulle begynne å synge med mitt eget prosjekt. Vi hadde vår første albumlansering på Mathallen før åpningen, og jeg var så nervøs at jeg drakk mye på morgenen. Det gikk jo rett til helvete. Jeg fikk helt teppefall, det bare svartna – jeg var så redd for å synge. Men jeg tror folk var fornøyde, fordi de visste jo ikke helt hva de skulle forvente seg. Jeg har aldri ansett meg selv som vokalist, det er fortsatt sånn at jeg er en bassist, og så er vokalen bare noe som hører med. Jeg har alltid vært hun litt sånn mystiske som spiller bass, som har vært vant til å gjemme seg bak. Når man plutselig skal stå foran og fronte noe spesielt eller snakke mellom låtene, som jeg fortsatt syns er sånn oh god, så er det egentlig ganske kleint hvis du ikke er en naturlig entertainer. Det er gøy å utforske nye ting og sånn, men det er bare noen ting man streber litt med å få til, som ikke kommer naturlig.
Jeg flyttet til Oslo da jeg var nitten eller tjue, da Furia ble signet til Universal i Tyskland. Det var enklere for oss å turnere med base i Oslo enn Bergen, og det var her vi hadde management og sånn. Og Bergen da var ikke superhipt; de hadde en ganske stor musikkscene, men det var før den store bergensbølgen kom.
Vi holdt på med det i ganske lang tid, til hun ene i bandet ble gravid og det ble vanskelig for henne å fortsette. Å være i et band er litt som å være i et ekteskap, alle må være like dedikerte, og det stopper opp når noen dedikerer mer av tiden sin på noe annet. Så da startet vi Montée, og det gikk kjempebra, men da hadde jeg egentlig lyst til å flytte til New York, så da var jeg litt i et sånt ekteskap, igjen.
Jeg begynte med min egen musikk på siden, egentlig ikke med tanke på å slutte i bandet, men etterhvert skjønte jeg kanskje at hvis jeg skulle få gjort de tingene jeg hadde lyst til å gjøre, så var det mye enklere å ikke ha noen å forholde seg til. Jeg hadde lyst til å flytte til New York, jeg hadde lyst til å gjøre ulike ting, og hvis jeg skulle få barn ville det gå utover de andre i bandet – så jeg valgte å slutte i Montée etter den andre platen.
Om graviditet
Den såkalte gravidgløden er jeg ikke helt enig i – man føler seg jo så sliten hele tiden. Akkurat nå kjenner jeg at magemusklene mine ikke funker når jeg prøver å reise meg, jeg føler at jeg er sånn 80 år gammel i kroppen. Helt i starten var jeg veldig kvalm og dårlig. Jeg har heldigvis ikke hatt det kjempe-ille, men jeg har følt meg uggen hele tiden. Du har dårlig matlyst, men samtidig har du lyst til å spise alt, hele tiden, og når du først har spist det vil du aldri spise det igjen. Det er opp og ned hele tiden.
Det er først i andre trimester, når kroppen faktisk forandrer seg og du begynner du å få mage, at ting begynner å bli spennende. For flergangsfødende går det mye fortere i den andre graviditeten, så jeg ble veldig fort mye større denne gangen enn hva jeg ble med Lotta. Jeg føler på en måte at jeg har gått høygravid siden januar. Man får også veldig mye mer hår – det er jo bare positivt – men jeg merker at strukturen i håret endrer seg.
Kroppen endrer seg uansett om du vil det eller ei. Selve magen i seg selv, vann og blod, skal ligge på rundt tolv kilo, og bare det å plutselig gå opp tolv kilo i seg selv er rart for mange. Det er også mange som legger på seg dobbelt så mye som det. Det er helt normalt, og ikke nødvendigvis fordi man ikke har kontroll på spising og alt sånn. Ting skjer med kroppen som du ikke har kontroll på. Der er kanskje individuelt om du liker det eller ikke, men jeg tror det er mange som ikke syns det er noe stas i det hele tatt at du ikke har noe kontroll på hvordan du ser ut.
Om jeg så hadde lagt på meg tredve kilo så hadde det ikke spilt noen rolle, det viktigste er at barnet kommer ut og er friskt. Mitt fokus har bare vært på barnet, og selvfølgelig: har jeg det bra, så har barnet det bra. Om jeg spiser dårlig er det først og fremst barnet som får næring, også sliter jeg etterpå. Om jeg er veldig stressa, går det ut over hele kroppens funksjon. Derfor har jeg vært opptatt av det psykiske, og å prøve å ha et rolig svangerskap. Jeg gikk en del på yoga i starten, men ga meg med det i andre trimester. Jeg har også en meditasjonsapp, Expectful, som jeg, sånn innimellom, hører på om kvelden. Den er for gravide, og snakker veldig rolig, og med en veldig behagelig stemme, om hva som skjer med kroppen. Jeg brukte den mye i starten, men så har det dabbet av litt. Nå har jeg kommet et stykke ut i graviditeten der jeg har blitt litt mer vant til den, og stresser mindre med ting.
Om å bli mor
Jeg har alltid hatt et liv som ikke er helt sånn A4, sånn at man liksom kan reise når man vil. Det eneste faste jeg har hatt i hverdagen er at jeg trener med en personlig trener, og det har vært det eneste håndfaste, ellers er jobben litt sånn fra dag til dag. Når man får barn er det plutselig veldig mye mer rutine, men det har egentlig vært utrolig deilig. Du kan fortsatt gjøre, nesten, hva du vil, men det trengs planlegging.
Jeg var veldig redd for at jeg ikke skulle ha lyst til å fortsette med musikk da jeg fikk barn, og heller bare ha lyst til å være hjemme, men jeg føler at vi får gjort mye mer nå enn hva vi fikk gjort uten barn. Man blir mer effektiv, og man har fastere rutiner: du skal stå opp, du skal på kontoret, du skal i studio – det er rammene du skal jobbe innenfor. Før var det mer uproduktiv jobbing, og “ja ja, jeg kan jo bare ta det i morgen”.
Om hud og livsstil
Jeg tror på at huden din gjenspeiler hvordan du lever, mer enn hvilke produkter du nødvendigvis bruker. Jeg tror det er viktig at man drikker mye vann og spiser en god del litt fetere ting, fisk og sånn, og generelt har en sunn livsstil. Jeg merker det på huden at den blir tørrere når jeg er dehydrert eller spiser mye salt og drikker mye alkohol.
Jeg merker spesielt nå at søvn er viktig. Om jeg ikke sover godt får jeg litt ringer under øynene. Jeg våkner ofte i 4-5-tiden, det er så mye aktivitet i magen, og det bra det – det er jo sånn det skal bli fremover også – så det er bare å bli vant til det. Men jeg merker ekstremt stor forskjell når jeg får sovet ut.
Om hudpleie
I min andre graviditet har jeg vært mer bekymra over ting som skal skje. Ved første graviditet er alt nytt og fint, og jeg visste ikke så mye om hva som skulle skje, mens nå vet jeg så mye mer om ting som kan gå galt, egentlig fordi jeg har hatt opplevelser med aborter og uønska ting. Med denne graviditeten har jeg vært veldig var på dette med produkter, å ikke bruke ditten og datten, og prøve å gjøre det så bra som mulig for at barnet skal klare seg. Det skal ikke være noe jeg gjør som er feil, selv om det egentlig er svært lite man kan gjøre feil. Det skal jo egentlig ganske mye til.
Jeg bruker mest Klairs, spesielt nå i graviditeten. Jeg har snakket endel med leger som mener at naturprodukter kan være verre i en graviditet, fordi man nødvendigvis ikke har nok god forskning på de ulike ingrediensene man bruker, mens ting som er godt dokumentert skal være trygt. Derfor har jeg ikke gått helt ut og kun kjøpt naturlige produkter, men jeg er veldig opptatt av at produktene skal være bra i en graviditet.
Om morgenen vasker jeg ansiktet med vann. Jeg har også brukt Klairs renseolje noen ganger, men kan bli litt tung og fettete, og det kommer an på hvordan jeg føler meg og hvor mye tid jeg har. Etter det bruker jeg Klairs Supple Preparation Facial Toner. Toner har jeg egentlig aldri helt skjønt, det står bakpå at den skal jevne ut hudtonen – om det er sant, det vet jeg faktisk ikke. Men det veldig godt, for den er kald, og man føler at man får ekstra fukt. Så bruker jeg Klairs C-vitamin-serum, og Klairs Rich Moist Soothing Cream. Etter det bruker jeg enten Dermalogica Prisma Protect SPF30 eller Klairs Supple Blemish Cream. Den har litt farge, så det er den jeg bruker som foundation, også er det jo solfaktor i den.
Jeg syns jade rolleren min funker for få blodsirkulasjonen i gang, spesielt under øynene, sånn at jeg føler at jeg våkner litt. Jeg vet ikke noe om varigheten av det, men sirkulasjon i ansiktet er jo bra for alt, for motvirkning av rynker og whatever.
På kvelden bruker jeg stort sett det samme, men jeg blander inn SkinCeuticals Resveratrol B E med C-vitamin-serumet fra Klairs. SkinCeuticals-produktene syns jeg er veldig bra, men de koster jo. Av og til bruker jeg Klairs Freshly Juiced Vitamin E Mask i stedet for fuktighetskrem, over serumene. Klairs øyekrem bruker jeg gjerne også om kvelden.
BioOil bruker jeg på magen. Jeg brukte den i første graviditet, og da fikk jeg veldig lite strekkmerker. Jeg har noen rundt navlen fra forrige graviditet som kom fram nå. Om det funker, det vet jeg liksom ikke, for jeg vet ikke hva som hadde skjedd om jeg ikke brukte den, men det føles i hvert fall bra. Det kan godt hende det hadde funket like bra med en fuktighetskrem, men jeg liker denne.
Noe med å ha på alle disse kremene er jo at du skal føle deg bra. Med selve resultatet, om jeg tror at huden blir bedre, det vet jeg liksom ikke, men det kjennes bra der og da, og så lenge man føler at huden er rein og at den føles fresh når man våkner opp på morgenen, så tenker jeg at det er bra nok. Men, herregud, det skal jo sies at man ofte, og spesielt under graviditeten og etter man har fått barn, våkner opp med sminke i fjeset og ikke orker, så jeg vil ikke si at jeg bruker alt dette hver morgen.
Om hår
Håret mitt er litt skada og da trenger det gode produkter som funker. Jeg har prøvd ørten ting. Redken sine produkter har funket godt i mange år, men spesielt nå i graviditeten har prøvd å bruke så naturlige produkter som mulig, med lite styling og lite hårspray.
Hver morgen står håret mitt rett opp, så det å ha en sprayflaske med vann stående på badet som samler krøllene igjen, sånn at man slipper å vaske håret hver morgen, er bra. Jeg sover også ofte med silkeskjærf i håret, sånn at håret ikke får den pute-looken. Jeg børster også bare håret mitt når det er vått, ellers blir det bare en sånn stor sky på hodet.
OWAY sine produkter er dødsbra. De var, i hvert fall i Norge, veldig tidlig ute med å være helt naturlig. For krøllete hår er det enten eller; har du mye olje så blir det kjempeflatt, hvis det er tørt blir det bare frizzy. Havsalt-sprayen min er kjempebra. Håret blir litt sånn trått, men ikke stivt sånn som det blir med gel eller skum. Akkurat nå bruker jeg også sjampo og balsam fra Caviar-serien til Alterna. De er sykt bra.
Om sminke
Jeg bruker denne øyenbrynsfargen fra Chanel. Ellers syns jeg MAC-sminke fungerer kjempebra. Jeg bruker ofte maskaraen deres, men denne fra Clinique er også ganske grei, fordi den kan vaskes av med varmt vann, og så har den en liten børste sånn at det blir naturlig – en bra hverdagsmaskara. MAC Glow Play Blush i fargen No Shame! syns jeg er kjempebra, for den kan brukes på leppene og på kinnene.
Om å bli eldre
Jeg kan ikke si at det å bli eldre i seg selv er noe stas. Det at man blir eldre i hodet, at man liksom får mer opplevelser og kunnskap om alt, er en ganske fin ting, men jeg skulle jo ønske at tiden bare kunne stoppet sånn nå. Samtidig prøver man jo alltid å snu på det og heller tenke at man skal være glad for å kunne bli eldre. Tiden går også ekstremt mye fortere når man får barn, føler jeg. Jeg ser på Lotte at hun blir større og større, og skjønner at jeg blir eldre og eldre. Jeg vokser liksom med henne.
Nå har vi en jobb som gjør at vi har venner i alle aldersgrupper, alt i fra tjue-pluss til femti-pluss. Det er fint, for da føler man at alder har ingenting å si, men heller hva man har av felles interesser og hva man har å prate om.
