Betty Bachz er 31 år, bor i London, er oppvokst i Trondheim og har røtter fra Kina. Hun driver solbrillemerket Møy Atelier, i tillegg til å leve det gode liv som influencer i den engelske hovedstaden, susende rundt fra event til premierefest til eksklusive middag. Vel, ikke når pandemien setter en stopper for alt som heter kinnkyss og moro da. Nylig ble det kjent at hun også har fått jobb som Eyewear Expert hos Vogue Scandinavia, som slippes i august. Bachz har laget sitt eget skjønnhets- og self-care-rituale basert på vestlige og østlige tradisjoner.
Om kinesisk kultur og asiatiske skjønnhetsidealer
Som enebarn har jeg sett veldig opp til mamma. Hun har aldri brukt sminke, bare litt rød leppestift i selskaper. Så lenge jeg kan huske har moren min vært fokusert på å ta vare på huden sin. Men i vår kultur gjør man det gjerne på litt alternativt vis, for eksempel er man opptatt av å spise ting med mye kollagen i seg. Det kan for eksempel være svinefett. Da jeg sist var i Kina for et par år siden spiste vi hot pot, og alle jentene rundt bordet kranglet om å få den tjukkeste delen av flesket. Det er viktigere for oss å beholde en ung hud enn å være tynn. En annen populær rett blant kinesiske kvinner, spesielt de middelaldrende, er en tykk suppe laget av fuglereder (jepp, det stemmer red.anm.). Man spiser den gjerne med brunt sukker på toppen. Det sies å være supert for huden.
Jeg er veldig obs på at jeg ser veldig asiatisk ut og det er store forskjeller mellom det vestlige og det østlige skjønnhetsidealet. Her har man jo The Kardashians og trenden med at alt skal forstørres, mens i Korea, Japan og Kina handler det mer om at man skal se fresh, dewy og babyface ut. Og så er selvfølgelig dette med tanning en stor forskjell. I vesten er idealet at man skal ha olivenhud og være litt brun, mens i Asia er det jo flust med whitening-produkter overalt. Målet er å være mest mulig lys.
For ikke å glemme øyelokkoperasjoner da, altså at man opererer doble øyelokk sånn som vestlige har, for å fjerne mono lid. Jeg vet jo om gamle bekjente av meg som fikk det i 16- eller til og med 14-årsgave. Ganske sykt egentlig. Selv har jeg doble øyelokk naturlig, så jeg trengte ikke å gjøre det. Ikke at jeg ville gjort det uansett, mest sannsynlig.
På barneskolen i Trondheim var jeg den eneste som var asiater. Alle de mest populære jentene var blonde og hadde blå øyne. Det var tydelig at det var det som måtte til for å bli regnet som babe. Selvfølgelig påvirket det meg. Jeg så jo ikke noen som liknet på meg i magasinene eller på norsk TV heller. Ingen av sminketipsene i bladene funket på meg og det var jo ikke noe Youtube-tutorials da akkurat.
Om kroppspress
Jeg var 15 år da jeg ble oppdaget av en modellspeider, noe som førte til at jeg fikk reist en del rundt om i verden. Jeg ble blant annet booket til en del jobber i Japan og Kina. Å sitte i stolen til en makeup-artist som kunne sminke andre fjes enn bare de nordiske var en wow-opplevelse. Jeg husker følelsen av å se meg i speilet og tenke at jeg faktisk så bra ut. Tror jeg sa noe sånn som «can you teach me, please?!», noterte ned alle produktene og kjøpte masse i de lokale butikkene der. Det var ganske eye opening.
Det ble likevel kjapt tydelig at det var mange med asiatisk utseende som kjempet om få jobber i vesten; de fleste var forbeholdt hvite modeller. Dette var jo før det ble snakk om mangfold i bransjen og selvtilliten min ble definitivt brutt ned. Det hjalp nok heller ikke at modellbyrået mitt satte meg på en streng diett. Det var mye press og da jeg ble 19 kjente jeg at jeg ikke gadd lenger. Jeg er glad for at det ikke har påvirket mitt forhold til kropp eller mat i lengden. Det kan jeg takke bakgrunnen og kulturen min for, tror jeg. Mat er så ekstremt viktig for oss. Å ikke spise er helt utenkelig, for det er jo måten vi viser kjærlighet til oss selv og andre på. Jeg spiser alt jeg vil. Gidder ikke kaste bort magesekken på kjip mat, si! Kanskje er jeg litt matsnobb?
I dag har jeg et utrolig avslappet forhold til kropp. Ingen av jobbene jeg booker i dag er basert på at jeg skal være tynn, men på talent, following, smak og helt andre kriterier. Så det gir meg ro.
Om hudpleie og anti-aging
Det er interessant at Gua sha har kommet til vesten nå. Det er jo et eldgammel kinesisk verktøy som man har brukt for å få igang blodsirkulasjonen og holde seg ung i århundrer. Jeg fikk en sånn i jade av mamma som hun da hadde hatt i 25 år. Det føltes personlig og meningsfylt. Den kan jo vare en livsstid liksom. Jeg bruker den hver eneste morgen. Har den liggende i kjøleskapet så den er kjølig og digg.
Jeg brukte K-beauty for over ti år siden, men i dag sverger jeg helt til J-beauty! Det er tilpasset asiatisk hud, noe som er veldig viktig for meg. Vi har jo ofte sensitiv hud og takler ikke all alkoholen som finnes i en del vestlige produkter. J-Beauty inneholder også mye færre kjemikalier enn sitt koreanske sidestykke, mye økologiske og tried and tested ingredienser. I stedet for innovasjon handler det om tradisjon. Og så liker jeg godt det minimalistiske designet de ofte går for da.
Man må velge hudpleie ut i fra hva man har som hud-goals. I japan er det «Mochi hada» som gjelder; hud som ser like plump ut som en mochi-dessert. Merket jeg er helt frelst av et merke som heter Decorte. Jeg er ikke sponsa av de altså! Det er bare så bra og det skal nok mye til for at jeg bytter til noe annet. Jeg foretrekker å bruke produkter fra ett merke og én linje. Huden min er ikke så glad i at jeg mikser for mange forskjellige ingredienser. Den er ganske delikat.
Jeg er opptatt av å behandle huden bra, men jeg er ikke obsessed med anti-aging. Smilerynker og litt linjer tenker jeg bare er fint. Det viser at man har levd litt. Og så hjelper det sikkert av vi asiatere er veldig forsiktige i solen.
LES OGSÅ: SPF-guiden – alt om solkrem
Om sminke
Det er nesten ti år siden jeg flyttet til London for å jobbe som analytiker i et hedgefond her. Man måtte se veldig ordentlig ut. Put together. Det er nok den eneste perioden i mitt liv der jeg har brukt sminke hver eneste dag. Jeg tror ikke det var noen som sa man måtte sminke seg, men det var helt underforstått. Jeg satte av 20 minutter ekstra hver morgen for å få tid til det. Markedet her åpner jo syv, så jeg måtte være på plass da. Det var slitsomme og lange dager, men det går såpass i ett sett at man ikke får tid til å reflektere rundt hvordan man egentlig har det. Jeg tror nok ikke jeg var spesielt flink til å ta vare på hverken hud eller hode på den tida, men jeg var jo også så ung.
I dag sminker jeg meg veldig sjeldent, kun om jeg skal i en fin middag eller på fest. Siden jeg bruker såpass mye tid og penger på hudpleie, føler jeg det ville være litt selvmotsigende å dekke det til med et tykt lag sminke hver dag? Men om jeg først skal sminke meg bruker jeg Tom Ford Traceless foundation stick rundt nesen og på eventuell rødhet. Jeg tar litt Tom Ford Translucent finishing powder pudder i t-sonen om jeg er litt for blank.
Jeg eier selvfølgelig en maskara, Gucci beauty L’Obscur, men unngår så godt det går å ta det på, for jeg hater følelsen av å fjerne det! Jeg bruker mye heller en våt eyeliner. Nå har jeg heldigvis gjort økologisk eyelashlift. I kinnene bruker jeg et par dråper med rouge fra japanske Shiro kalt Cheek liquid. Og så digger jeg en leppestift fra collaben mellom Nars og Claudette som er rød og matt. Den lukter som hvit sjokolade! Jeg pleide å fylle inn brynene mine, men det gidder jeg ikke lenger. Synes det ser litt for groomed ut.
Om å gjøre seg fortjent til self-care
Tjueårene handler om å drive seg selv ganske hardt for å nå et sted, mens tredveårene er en tid da self-care kan og bør være mer i fokus, mener jeg. Det er blitt viktigere og viktigere, også for det mentale. Samtidig tenker jeg at man skal gjøre seg fortjent til det. At man har jobbet mye og kan ta seg både råd og tid til å fokusere på det.
Dyr hudpleie er for meg self-care. Å sette av god tid til det. Det samme er det å ligge i badekaret. Jeg bruker en økologisk shower gel fra japanske Edobio som skumbad. Jeg er litt barnslig av meg og synes det er gøy når det skummer skikkelig! Også er designet deres så stilig. Mens jeg ligger i badet ser jeg gjerne på en serie på Netflix. Da koser jeg meg! Jeg så nettopp ferdig Search Party, en slags thriller-satire om millennials. Veldig lættis.
Så elsker jeg en deilig ansiktsmaske. Jeg går ganske ofte til facials men ikke sånne invasive, heller av den avslappende sorten. Jeg er også fan av å ta full kroppsmassasje. Gel manicures er også et must og det er noe av det beste med å bo i London; du finner jo en neglesalong stort sett på hvert hjørne her. Det var krise under lockdown. Neglene mine så sykt stusselige ut.
Om Møy Atelier og Vogue Scandinavia
Jeg lanserte mitt eget solbrillemerke, Møy Atelier, i 2017 sammen med Torunn Gullaksen, som valgte å gå ut av firmaet i 2020 for å fokusere på bærekraftsstudier. Vi har hatt litt av et år og gått gjennom en kjempestor restrukturering. Rett og slett en renessanse, en rebranding, vi har nådd nye målgrupper, beveget oss inn i nye produktkategorier og vi er nå et helt nytt team. Jeg har det skikkelig gøy med det nå, tilnærmingen vår er mye mer holistic en noensinne og vi har designet de to neste kolleksjonene allerede.
Det har selvfølgelig hjulpet utrolig mye at kjendiser gikk med solbrillene allerede fra første sesong. Det kom jo fra et nettverk jeg har bygget opp lenge, jobbet mye med og folk jeg har støttet tilbake. Bare det at vi lanserte i samarbeid med Harvey Nichols er utrolig kult og veldig vanskelig å få til. Det er mange veier til Rom selvfølgelig, men for oss har det vært helt essensielt. Kjendiser og influencere er tross alt fremdeles den største nøkkel-driveren til salg.
Når det gjelder Vogue Scandinavia er det kult at folk har lagt merke til det jeg gjør. Det er spennende å få muligheten til å vise frem min smak og estetikk der! Men jeg har jo jobbet mye for å komme dit jeg er i dag. Det har ikke kommet av seg selv, det har vært mye sikksakk på veien. Det er ikke noen tvil om at jeg hadde min store kvartlivskrise da jeg var analytiker. Nå har jeg landet et sted der jeg er veldig sikker på min egen story, smak, hva jeg vil si og hvordan jeg vil gjøre ting.
Om morgenrutiner
Jeg står opp utrolig tidlig og trenger aldri å ha på vekkeklokke. Mamma og pappa sier at jeg egentlig må være en 80-år gammel dame. Eldre folk pleier jo å være sånn! Men jeg våkner i alle fall 6.30 hver eneste dag, uansett. Da er jeg lys våken. Om jeg føler for det så trener jeg litt, gjerne HIIT eller yoga i maks 20 minutter. Det får holde.
Så hopper jeg i dusjen før jeg gjør hudpleierutinen min. Jeg kjører alltid double cleansing, først med Decorté AQ Meliority High Performance renewal cleansing cream og så med deres AQ foaming Face Wash. Deretter bruker jeg Decorté phytotune toning lotion., før jeg kjører Shiseido Future Solution LX concentrated balancing softener og Decorté AQ emulsion. Så er det tid for serum. Jeg bruker Decorté Moisture Liposome serum, før øyekremen deres kalt Moisture Liposome eye cream. Når det gjelder moisturizer liker jeg godt Decorté Protective AQ protective revitalizing day cream. Og for å jobbe alt inn og vekke huden bruker jeg selvfølgelig Gua Shaen min eller noen ganger en face roller.
Skal jeg være mye ute i sola eller på stranda bruker jeg Clinique superdefense spf 40 eller Clé de peu crème protectrice UV protective cream. Har jeg et event på kvelden hender det jeg lurer inn en sheet mask i rutinen min. Da er det gjerne enten 111 Skin sine eller noen jeg har plukket med meg fra japanske drugstores.
Så er det tid for frokost. Jeg har en asian tummy og er vokst opp med en skikkelig Shangaineese breakfast. Jeg spiser alltid enten dumplings, ris eller nudler til frokost. Det er helt uaktuelt for meg å spise noe søtt! Men en full english kan også gå fint. Jeg takler ikke kaffe, så jeg drikker enten grønn te med poppet brun ris, matcha eller toasted buckweat. Rundt 8.30 er jeg klar til å stikke hjemmefra og jeg prøver å være på workspacet mitt Soho Works rundt 9.
Om kveldsrutiner
Jeg har gjerne middagsmøter på kveldene, men jeg liker å være i seng tidlig. Dette er faktisk ganske flaut å innrømme, men jeg foretrekker å ha lagt meg under dyna før klokka 21! Da må jeg selvfølgelig ha gått gjennom hudpleierutinen min først. Det er dobbel cleansing med de samme to rensene, men jeg har en liten mørk hemmelighet; at jeg elsker å ta bort sminke med Simple wipes! Det er jo så effektivt og genialt! En gang i uken bruker jeg Typology Regenerating face scrub with olive squalane, før Decorté phytotune toning lotion. En god nattkrem er også viktig for meg. Da bruker jeg enten Estée Lauder Advanced night repair, 111skin Nocturnal eclipse recovery cream eller Clé de peu La creme.
I helgen kan dagene mine se ganske annerledes ut. Til tross for at jeg er selve definisjonen på en ekstrovert har jeg nemlig absolutt behov for alenetid. Det hender jeg blokker ut en hel lørdag til å bare være hjemme, ta vare på meg selv, ikke snakke med noen og ikke engang se på mobilen. Da må jeg innrømme at jeg gjerne legger meg enda tidligere. Det kan godt hende jeg slår av lyset før klokka 20. Beauty sleep er viktig!