Det er med solen som med alt annet digg: For mye er livsfarlig. Beskyttelse kreves. Vi vet at du vet at du må bruke solkrem, men hvilken? Hvor ofte? Hvor mye?
Innen du har scrollet deg helt til bunns i denne saken, skal vi ha rukket å forklare deg hva solfaktor egentlig er, hvorfor og hvordan det brukes, og selvsagt: hvilke solkremer som er verdt pengene dine. Alle fortjener å oppleve en solkrem som ikke er klissete og ekkel, og heldigvis finnes det etterhvert ganske mange av dem.
Hvorfor må man bruke solkrem?
Den viktigste grunnen til å bruke solkrem, både i fjes og på kropp, er at det beskytter mot hudkreft. Hudkreft trenger ingen stor introduksjon – alle vet hva det er, og alle vet at det suger å få det.
Solkremen er dessuten kosmetikkverdens beste anti-age produkt. Du har kanskje sett bildet av trailersjåføren som kun har fått sol på den ene siden av ansiktet etter noen titalls år bak rattet? Det er lettere å forhindre unødvendig aldring med litt solkrem enn å prøve å fjerne rynker som allerede eksisterer med for eksempel retinol. Apropos: Retinol og eksfolierende syrer gjør huden mer utsatt for solskade. Bruker du produkter med disse ingrediensene, er det ekstra viktig å være påpasselig med solkrembruken.
Og slapp av, du blir brun med solkrem på, også – det tar bare litt lengre tid.
UVA og UVB
UV-stråler deles inn i tre kategorier: UVA, UVB, og UVC. UVC-stråling blir som regel stoppet av ozonlaget før den når ned til oss på jorda, men UVA- og UVB-stråling er det verre med. UVA-stråling gjør deg solbrun, men bidrar også til at huden eldes og får rynker (noter at UVA-stråler går gjennom både skylag og vinduer). UVB-stråling, derimot, gjør deg rød og solbrent, og gir varige mén i hudens DNA på lang sikt. Begge typer stråling har vist seg å være kreftfremkallende, og de gode solkremene beskytter derfor mot både UVA- og UVB-stråling.
Jo mer UV-stråling det er der du befinner deg, jo bedre beskyttelse trenger du. Dagens UV-indeks finner du i de fleste vær-apper. En UV-indeks mellom 1 og 5 regnes som lavt og moderat.
Hva betyr egentlig SPF?
SPF står for «sun protection factor», og indikerer hvor lenge du kan være i sola før du blir brent. Derfor er det ikke slik at SPF 50 er dobbelt så bra som SPF 25, som kosmetisk dermatologisk sykepleier Silje Austnes ved Beth’s Medispa forklarer:
«Jo høyere tall en SPF har, jo lengre kan du være i solen før huden forbrennes. Men det er ikke store forskjeller på hvor mange prosent av UVB strålene som blokkeres om du bruker SPF 25 eller 50 – kun hvor lenge du kan oppholde deg i solen før huden skades.»
Du må med andre ord smøre deg oftere jo lavere faktor du bruker. Fordi de færreste husker å smøre seg hver halvtime, anbefales det at man bruker en solkrem med minst SPF 30, gjerne 50. For å være sikker på at du blir beskyttet mot både UVA- og UVB-stråler, bør du også se etter UVA-symbolet.
Hva er nok solkrem?
For at du skal oppnå den beskyttelsen SPF’en angir, er det offisielle rådet å bruke en håndfull solkrem til kroppen og en teskje til ansiktet. Smør deg helst hver andre time, og hvis du har badet eller gjort andre ting som kan gjøre at solkremen ikke sitter like godt lengre, smør deg igjen like etterpå. Høy faktor eller ei.
Trenger man solkrem midt på vinteren? Når det er overskyet? I regnvær? Ja, sier Silje Austnes: «Man bør bruke solfaktor hele året, da alt dagslys består av UV-stråler som skader huden vår.» Men hva med d-vitamin?? roper noen. Ta litt d-vitamintilskudd, sier vi.
Solkrem gir ikke 100% beskyttelse for solen. Det er derfor lurt å ta en pause fra sola i blant, i det minste midt på dagen, når UV-strålene er sterkest. Å kjøpe seg en solhatt er heller ingen dum idé.
Hva er forskjellen på kjemisk og fysisk solfilter?
Solkremer bruker kjemiske eller fysiske filtre til å beskytte deg mot sola, og noen solkremer kombinerer begge to. Disse filtrene skåner deg for solskader ved å absorbere solenergi og omdanne det til ufarlig varme, og et fysisk filter reflekterer også noe av solenergien. Den store forskjellen mellom dem er hvordan de legger seg på huden.
«For å forklare det enkelt vil et kjemisk filter trekke inn i hudoverflaten, mens et fysisk filter ligger på hudens overflate,» forklarer Silje. Hun anbefaler å bruke en solkrem med kombinasjonsfilter, altså solkrem som inneholder både kjemiske og fysiske filtre, for best beskyttelse mot både UVA og UVB-stråler.
Vanlige kjemiske filtre er for eksempel octocrylene, avobenzone, octinoxate og oxybenzone. De vanligste fysiske filtrene er titanuimdioksid og sinkoksid. Solkremer med dette filteret blir ofte kalt mineralsolkrem.
Mineralsolkrem har ofte en tykkere konsistens enn solkremene med kjemiske filtre, og skrekken er at de skal etterlate seg et hvitt belegg på huden, særlig på mørkere hudtoner. For noen kan titaniumdioksid også føre til urenheter. Det kan riktignok kjemiske filtere også, og som alltid må du prøve deg frem til man finner noe som funker for deg.
Fra et miljøperspektiv er det enkelte stoffer i kjemisk solkrem som kan være skadelige for livet i havet, særlig korallrev. Dette er stoffer som oxybenzone og octinoxate, og siloksanene cyclopentasiloxane, cyclomethicone eller cyclohexasiloxane. Disse unngår du som regel om du kjøper en mineralsolkrem, men også her må du passe litt på. Noen merker har begynt å benytte seg av nanoteknologi for å formulere mineralsolkrem med små partikler, nettopp for å gjøre solkremen mindre synlig på huden, men det kan også være skadelig for havet. Noen merker opplyser om dette ved å kalle solkremen sin non-nano.
Både fysiske og kjemiske filtre er effektive i kampen mot solstrålingen, særlig i kombinasjon, og hva man går for er i det store og hele en smakssak. Barn og allergikere blir ofte anbefalt solkremer med et fysisk filter, ettersom et kjemisk filter inneholder stoffer som kan gi hudreaksjoner, særlig for de med sensitiv hud. Kjenn etter og pass på!
Favoritter til kroppen
En god kroppssolkrem skal gi god beskyttelse, være behagelig å smøre seg inn med, og helst ikke koste skjorta. Disse tre har kjemisk filter og er strålende på hver sin måte. (Solkrem for kroppen med fysisk filter er litt vanskelig å få til, kan det virke som. Vi har i alle fall ingen favoritter. Hvis noen kommer over en bra, si fra.)
Favoritter til ansiktet
I ansiktet skal solkremen på helt sist i hudpleierutinen, men før sminke. Bruker du en farget dagkrem eller foundation som eneste solfaktor, må du belage deg på å bruke en teskje farget dagkrem i fjeset hver andre time. For noen blir dette litt vel mye produkt, og derfor kan det være praktisk å bruke en solkrem uten farge når man virkelig er ute i sola.
Til ansiktet har vi derimot flere favoritter med med fysisk filter:
Murad Environmental Shield City Skin SPF50: Lett og svakt ferskenfarget – en solkrem som faktisk får huden til å se finere ut. Inneholder Vitamin C og E som gir ekstra god beskyttelse mot sola.
COOLA Mineral Face Matte Cucumber SPF 30: Denne er tynn og silkemyk i konsistens, silikonen gir en matt finish og kremen er (etter man har fått massert den inn) usynlig på huden.Exuviance Skin Caring BB Fluid: Som en BB-cream/solkrem-hybrid, med høy beskyttelse, utjevnende effekt og en forbløffende evne til å gjøre huden matt og jevn hele dagen.
Og her er tre vinnere med kjemisk filter:
La Roche Posay Anthelios UVMUNE 400 SPF 50+: Oppdatert versjon av gammel klassiker, nå enda bedre. Tynn konsistens som er helt usynlig på huden. Exuviance Sheer Refining Fluid: Perfekt for deg med fetere hud, da PHA-syre balanserer talgproduksjonen og gir huden en sunn glød. Purito PURITO Daily Go-To Sunscreen: Populær k-beauty-solkrem som alle på internett elsker, og ikke uten grunn. Vannbasert og lett som en vanlig krem, fri for det meste som kan irritere huden.
Hva gjør du når du har lagt en perfekt sminke, og tiden har kommet for å reapplisere solkrem? Du kan vaske av deg alt og starte på nytt (saklig), eller du kan ty til produkter som kan legges over sminke, gjerne i form av spray eller pudder. Prøv for eksempel Coloresciense Sunforgettable SPF 50, eller Biotherms Eau Solaire Hydrante Mist.