Skribent og Heaven Scent-ansatt Emma Aars skriver om å samle på grønne flasker med serum, japansk solkrem og italiensk hårkur. Ikke nødvendligvis på grunn av effekten de har på hud og hår.
Juliskumringen siver inn gjennom vinduet på badet, og legger seg som lange lysende skygger over alle produktene som ligger spredt utover benken over vaskemaskinen. De befinner seg for tiden ikke på øverste hylle, men uten fast plass, i et rot som oftest håndteres ved å skyve alle produktene tettere sammen i en klynge. Blant gårsdagens klær, vaskemidler og en bunke Asterix-tegneserier som utgjør husets dolesning, står min store samling av krukker og flasker stablet oppå hverandre.
Havet à la taxfree
Det er grønne glassflasker med økologiske serum. Gullfargede tuber med koreansk nattkrem som lukter som havet à la taxfree. Det er pumpeflasker med renser som skummer, og krukker med øyekrem som kjennes som kald gelé mot huden. Serum med pipetter i diverse former og farger, og tuber med italienske hårkurer, håndkremer og ansiktsskrubber (alle ser helt like ut, men lukter heldigvis forskjellig). Vippetanger og øyenbrynsbørster og tortoise-mønstrede kammer til håret stikker opp av en latex-toalettmappe. I tomme duftlysglass står tannpirkere og parfymeprøver. Og den oransje tuben med japansk solkrem, som nærmest gløder i det mørke, men varme kveldslyset.
Oppe i alt dette er det også mange produkter jeg ikke bruker. De bare står der og støver ned, er fine å se på, passer inn.
Denne sommeren bor jeg hjemme hos foreldrene mine, på vei fra én leilighet og inn i neste. Siden jeg uansett skal flytte videre før jeg har rukket å komme meg ordentlig på plass her, og det meste av livet mitt ikke en gang har vært tatt opp av flyttekassene, har det heller ikke vært noen vits å rydde rom til meg i baderomsskapene. Men jeg liker også synet av produktene mine liggende utover. Jeg liker tingene mine der jeg kan se dem. Generelt liker jeg vel ting; i tillegg til å være fysiske konstruksjoner med bestemte funksjoner, er de bærere av symbolikk og minner og uttrykk utover seg selv.
Idéen om produktene
Når jeg tenker på hvor jeg skal plassere interessen min for hudprodukter, innser jeg hvor uunngåelig det fysiske produktet er – med sin emballasje og sitt design, en konkret ting som jeg kan holde i hendene. Jeg har aldri vært spesielt opptatt av sminke, og etter at kvisene mine forsvant for flere år siden, er produktenes virkning på huden blitt mer som en bonuseffekt, mens verdien og grunnen til at jeg fortsetter å interessere meg for det ligger et helt annet sted.
I dag er jeg mer opptatt av idéen om produktene, og hvem jeg blir når jeg lar dem synke inn, enn hva de faktisk gjør med huden min. Sammenlignet med min relativt enkle – og til tider late – hudpleierutine, består produktsamlingen min av flere steg i en rutine enn noen hud vil ha godt av. (At huden min helt tydelig har fått det mye bedre av latskapsregimet, er et tema for seg.) De fleste produktene bruker jeg sjeldent, og er bare del av samlingen.
For det er vel noe av en samling, på samme måte som andre samler på frimerker eller fyrstikkesker. Følelsen av en samling og ideen om å eie, kommer foran tingens andre, og mer praktiske, funksjoner. Det samme gjelder når det kommer til å titte inn i andres proppfulle baderomsskap. Bare synet av produktene, tingene på rekke og rad i ulike former og farger og konsepter kan være så tilfredsstillende at det er nok i seg selv.
Inn under huden
Det er noe utilgjengelig og forvirrende ved hudproduktene, hva de er og hva de gjør. Så snart de er påført huden og har sunket inn i porene, er de usynlige som noe annet enn et utydelig løfte om den plettfrie gløden som ligger i vente. Dermed får flaskene og krukkene sin verdi, gjennom en evne til å gjøre seg til en identifiserbar del av en større kultur rundt hud. Vi absorberer ideen om produktene, fra konsistensen på rensen, til designet på flasken og hvordan den presenteres for oss, og lar det bokstavelig talt komme inn under huden på oss. Hudprodukter definerer ikke bare huden din, men også mer konseptuelle sider av en selv.
Jeg tenker på Glossiers enorme popularitet, som kretset rundt ansiktsrenser og øyenbrynsgeléer heller enn sminke; et fellesskap som handler mer om bildene av de rosa flaskene på øverste hylle, og baderomsrutinen de representerer, og mindre om utseende. Du blir hva du smører deg inn med – eller i det minste hvilke kremer du har stående på baderomshylla.
