PHA, AHA og BHA: Syreguiden for trygg eksfoliering

Alt du må vite om syre i hudpleie.

Eksfolierende syrer fjerner døde hudceller fra hudens øverste lag, slik at cellefornyelsen går raskere enn hva den ville gjort uten syrenes hjelp. Med overflødige hudceller ute av veien, får huden din mer ut av produktene du bruker alle pengene dine på. Jevnlig, og forsvarlig, eksfoliering kan blant annet også motvirke og behandle akne, redusere pigmentflekker, og, ikke minst, gi deg den sagnomsuste gløden.

Vi har snakket med Silje Messel-Endresen, kosmetisk dermatologisk sykepleier på Eger Skin Clinic om eksfolierende syrer og hvordan man kan inkorporere dem i rutinen sin uten å svi av seg ansiktet i samme slengen.

Finn riktig syre for din hud

Alle eksfolierende syrer eksfolierer huden din. Det er likevel noen forskjeller mellom de ulike typene syrer som gir dem ulike bruksområder. «Ulike hudtyper og hudtilstander behøver ulike typer syrer,» forklarer Silje, som legger til at alle hudtyper har godt av syrer.

Hun understreker viktigheten av å bli kjent med huden din, og særlig hvilken hudtype, og hudtilstand, du har, før du begir deg ut på din personlige syrereise. Om du syns dette er vanskelig å finne av på egen hånd, kan du oppsøke en klinikk og få huden profesjonelt scannet av en maskin som analyserer huden slik at det blir enklere å utvikle et individuelt hudprogram basert på de særegne behovene huden din har.

De vanligste syrene deles gjerne inn i to grupper, alfahydroksysyrer, som forkortes AHA, og betahydroksysyrer, som forkortes BHA. Den store forskjellen på disse syrene, på et teoretisk nivå, er at AHA-syrer er vannløselige, mens BHA-syrer er fettløselige. Nedenfor skal vi prøve å forklare hva dette betyr for huden din i praksis.

AHA

Alfahydroksysyrer er vannløselige. De jobber derfor på overflaten av huden, og binder fukt, noe som gjør dem spesielt godt egnet til fuktfattig, tørr og moden hud. Silje oppsummerer fordelene ved alfahydroksysyrer med at de eksfolierer hudoverflaten, gir økt fukt i huden, øker cellefornyelsen, gjør linjer mindre synlige, og selvfølgelig, gir glød.

De vanligste alfahydroksysyrene er:

• Glykolsyre
• Melkesyre
• Mandelsyre

Glykolsyre er den mest populære alfahydroksysyren. Denne har de minste molekylene, noe som gjør det enklere for syren å penetrere hudlaget. Dette gjør at den fremstår som ekstra kraftig, og kan også øke sannsynligheten for irritasjon for de med sensitiv hud. Samtidig kan dette også føre til at man ser resultater raskere enn med syrer med større molekyler som jobber saktere i huden.

«Glykol motvirker tørr hud, eksfolierer og gir en friskere hudoverflate og minsker rynker og linjer. Glykol passer til akne, aldret hud, hyperpigmenteringer, tørr hud og solskadet hud,» forklarer Silje, som trekker frem Glycolic 10 Renew Overnight fra SkinCeuticals, som et favorittprodukt som gir «glød på boks.»

Om huden din irriteres av glykolsyre, kan det være verdt å teste de mildere variantene av alfahydroksysyrer, nemlig melkesyre og mandelsyre. Melkesyren eksfolierer ikke like kraftig som glykolsyre, og binder fukt til huden godt. Den er derfor et godt valg for tørr hud. Det er ikke flust av melkesyre-produkter på markedet, men The Ordinarys Lactic Acid 10% + HA 2% er en trofast melkesyrefavoritt hos Kabinettet.

Av de tre syrene vi har nevnt er mandelsyre den med de største molekylene. Den penetrerer derfor huden saktere og gir en mildere eksfoliering enn de med mindre molekyler. Har du sensitiv hud som reagerer på glykolsyre, kan for eksempel By Wishtrends Mandelic Acid 5% Skin Prep Water være verdt å teste ut.

«Glykolsyre er en sterk syre med små molekyler som trenger dypere i huden, og har derfor større sjanse til å utvikle skader på huden som post-inflammatoriske hyperpigmenteringer,» advarer Silje. Dette gjelder særlig de med melaninrik hud. Hun anbefaler å heller velge salisylsyre, tranexaminsyre, mandelsyre og askorbinsyre, dersom man opplever dette. Det betyr ikke at man bør unngå glykolsyre helt, om huden tåler det.

BHA

Salisylsyre er den mest kjente betahydroksysyren. Denne syren er anti-inflammatorisk og fettløselig. Altså kan den løse opp talg i porene som ellers kan føre til urenheter og kviser, særlig for de med fet hud som produserer mye olje, og samtidig dempe rødhet og irritasjon i den betente kvisen.

En liten obs obs før man begir seg ut på å behandle aknehud med syrer: Om du har aktiv akne og sensitiv hud, anbefaler Silje at du starter med å styrke hudbarrieren før du starter med en eventuell syrebehandling. Syre på en haltende hudbarriere kan gjøre vondt værre.

LES OGSÅ: Sånn behandler du ulike former for acne

«Salisylsyre er best for fet hud som har tendens til akneutbrudd, men kan også passe fint til normal og tørr hud med sjeldnere utbrudd for å holde huden i balanse,» forklarer Silje, som anbefaler Oil Control pads fra ZO med 2% salisylsyre, som både kan brukes på fet og normal til tørr hud, demper talgproduksjon, behandler urenheter, og forebygger nye akneutbrudd.

Kabinettet har anbefalt storfavorittene Paula’s Choice Skin Perfecting 2% BHA Liquid og CeraVes SA Smoothing Cleanser før, så for å unngå å gjenta oss selv til det uendelige, slenger vi ut et par andre favoritter i samme slengen.

PHA

PHA er en forkortelse for Poly Hydroxy Acids. Gluconolactone er en PHA-syre som ofte blir brukt i hudpleie. På grunn av sine store molekyler penetrerer denne syren huden saktere enn for eksempel glykolsyre, og er derfor mildere. Som AHA-syrene binder PHA fuktighet i huden, og egner seg derfor også ekstra godt til tørr og sensitiv hud.

Det er dog ikke gjort like mye forskning på PHA som de to overnevnte syrene, og PHA-produkter har en tendens til å være dyrere enn AHA- og BHA-produkter. Det kan likevel være verdt å prøve om du sliter med å finne en syre som er skånsom nok for din hud.

LHA

LHA – lipohydroxy acid – er et derivat av salicilsyre, og dermed egentlig en BHA-syre. LHA-syrer er også fettløselige, og har dermed samme bruksområder, men sies å være mer skånsom mot huden enn BHA. Som relativt ny på markedet er det også mindre forskning på effektene av LHA-syre enn dens eldre slektninger.

Forholdsregler for bruk av syre

«Det er lett å kjenne på huden om man har overeksfoliert med syrer, det vil kjennes ut som at huden er et nummer for trang. Huden blir også veldig glatt, skinnende og får et unaturlig utseende,» sier Silje.

Man kan blande ulike syrer, men det er best å være forsiktig med å gjøre dette selv. Det finnes et flust av produkter som allerede inneholder en blanding av AHA og BHA, og som er formulerte på en trygg måte som forhindrer at de ulike syrenes PH-verdi kommer i konflikt og har dårlig effekt på huden din. For å unngå overbehandling er det også lurt å holde seg til et eksfolierende produkt om gangen, og heller veksle mellom ulike dager som man bruker ulike produkter på.

Hvis ulykken likevel har skjedd, er det viktig roe ned på syrebruken og fokusere på å reparere den skadeskutte hudbarrieren din. «Når huden har fått nok kan den ende opp med å bli sensitivisert, rød, irritert og den kan flasse. Da må man stoppe. Det beste er å kun bruke fuktgivende krem, slik at hudbarrieren får reparere seg og huden blir frisk og fuktet igjen,» sier Silje.

Det er med andre ord ikke snakk om å kjempe seg gjennom en tilvenningsfase. Bruker du syrer riktig, skal det få huden din til å se utelukkende bedre ut, ikke verre. Unntaket, understreker Silje, er ved sterke salongbehandlinger med syrer. Da kan flassing og rødhet være resultater av en naturlig tilvenning som i kontrollerte former fører til hudfornyelse.

Enkelte syrer gjør huden mer sensitiv for sollys, dette gjelder særlig glykolsyre. Du bør derfor begrense bruken av produkter med glykolsyre på sommeren. Salisylsyre, derimot, gjør ikke huden mer solsensitiv, og kan brukes på sommeren. Det er uansett ingen grunn til å droppe solkremen – en god solkrem er ekstra viktig når du bruker eksfolierer huden, med syrer, mekaniske skrubber eller retinol, for å unngå kjipe solskader. Frykt for solskader er også en grunn til at mange velger å bruke eksfolierende syrer på kvelden.