Å teste kosmetiske produkter på dyr har vært forbudt i EU siden 2013, men er fortsatt vanlig i andre deler av verden. Men ting begynner å skje. Nærmer vi oss snart et fullstendig cruelty free skjønnhetsmarked?
Man skulle kanskje tro at dyretesting av kosmetikk ikke lenger er noe vi trenger å bekymre oss for, ettersom det ble ulovlig i EU og EØS for syv år siden. Det er dessverre ikke tilfelle, mye takket være den store stygge ulven i dyrevelferdsammenheng: Kina.
«Kina krever at så og si alle ferdige produkter skal testes på dyr før de kan selges i landet,» forteller Kaja Ringnes Efskind fra Dyrevernalliansen.
«Testingen blir gjort av kinesiske myndigheter, og ikke av selskapene selv, men ved å drive med eksport av produkter til Kina, bidrar flere selskaper til testing på dyr, til tross for at de ikke direkte gjør det selv.»
Og lista over merker som selger produktene sine til det stadig større kinesiske markedet, er lang. I land som USA og Japan begrenses heller ikke dyretesting av regler, men Kina skiller seg ut som verstinger med et faktisk påbud.
En unødvendig praksis
Det skal sies at Norge langt fra er uskyldige når det gjelder dyreforsøk generelt; faktisk er vi det landet i verden som bruker flest forsøksdyr per innbygger, ifølge Efskind. Det gjelder altså ikke kosmetikk-testing, som er forbudt. Det foreligger ingen offisielle tall på verdensbasis på hvor mange dyr som brukes i kosmetikk-testing alene, men:
«Det brukes fortsatt svært mange forsøksdyr rundt i verden. En undersøkelse viser at 142 land i 2015 holdt 192 millioner pattedyr, fugler og fisk som forsøksdyr. Nesten 80 millioner av disse dyrene ble utsatt for dyreforsøk,» sier Efskind.
Det finnes flere alternativer til dyretesting. Man kan blant annet dyrke menneskeceller i reagensrør og teste kjemikalier på dem, skriver Dyrevernalliansen på sine nettsider. Noen produkter, som inneholder stoffer man vet ikke er skadelige, blir også testet på frivillige.
«Alternativer til dyreforsøk er ofte bedre og gir sikrere resultater. Det er en myte at produktet må testes på dyr for å være “skikkelig testet”», understreker Efskind.
Å handle eller ikke handle
Når produsenter skal forklare seg om sin egen dyrevernspolitikk lyder det som regel som noe sånt som at de selvsagt ikke driver med det, men at de tvinges av visse land som selger produktene deres. Som om de ikke har noe valg. Men ingen trenger vel strengt tatt å selge i Kina.
Visse merker havner i snodige mellomposisjoner ved å være grunnleggende opptatt av dyrevelferd, men med tiden bli kjøpt opp av større selskaper. Et godt eksempel er The Body Shop, som siden 1989 har tatt sterk avstand fra dyretesting, og jobber aktivt mot det. Merket er derimot eid av verdens største kosmetikkprodusent, L’Oréal, som i aller høyeste grad eksporterer produkter til Kina. Betyr det at man må boikotte The Body Shop og andre merker i samme situasjon hvis man vil unngå uskyldige kaniners blod på sine hender?
Ikke nødvendigvis. Man kan argumentere for at man ved å handle fra The Body Shop viser morselskapet at man ikke trenger å teste på dyr for å være lukrative. Litt som at en veganer handler veggieburgere på Rema 1000, selv om de selger kjøtt, for å vise at det finnes etterspørsel for slik mat.
Finn frem i cruelty free-jungelen
Lanseres det et nytt kosmetikkmerke i dag kan du banne på at det går inn for en cruelty free praksis, takket være forbrukermakten. De store, tradisjonelle merkene derimot, som Chanel, L’Oréal, Estee Lauder og franske farmasimerker, selger ofte produktene sine i Kina.
Helt svart/hvitt er det selvsagt ikke. Både Dyrevernalliansen og PETA har lister over snille og slemme merker på sine nettsider. Noen merker er sertifisert av Cruelty Free International. Ifølge Dyrevernalliansen er dette den sikreste måten å vite om et merke ikke dyretester, fordi disse merkene blir kontrollert av en uavhengig inspektør. De fleste merker har ikke denne sertifiseringen, og da må organisasjonene kontakte produsenter direkte og be dem fylle ut et skjema hvor de oppgir om de støtter dyretesting. Dersom de lyver, risikerer de å miste troverdigheten fullstendig, så disse listene kan derfor i stor grad regnes som pålitelige. Slike lister kan også sette press på merker til å stoppe dyreforsøk.
Dyrevernalliansen lanserte denne uken appen Dyrevennlig, der man enkelt kan søke opp merker og sjekke hvor dyrevennlige de er.
En framtid uten dyretesting
«Det utvikles stadig flere alternativer til dyreforsøk. Metoder som 3D-modeller, chip-teknologi, datasimulering og kjemisk screening er som regel billigere, raskere og mer pålitelige i bruk enn dyreforsøk. Det er derfor en stor fordel for samfunnet å investere i metodikk som erstatter dyreforsøk, i tillegg til at man unngår å påføre levende pattedyr og fisk smerte og lidelse,» sier Efskind fra Dyrevernalliansen.
Hun håper på en framtid der dyr ikke bli brukt i forsøk.
Lenge har det vært snakk om at Kina skal slutte med obligatorisk testing på importerte produkter, og i sommer kom nyheten mange har ventet lenge på: Ifølge PETA la den kinesiske regjeringen fram et forslag om at importerte kosmetiske produkter ikke lenger trenger å testes på dyr. Dette gjelder produkter som sminke, sjampo, balsam og såpe. Mer spesifiserte produkter som hårfarge, solkrem og hårtapsprodukter, inkluderes ikke.
Det er ennå ikke helt sikkert om Kina vedtar forslaget, eller om vedtaket vil tre i kraft med en gang. Men forbrukere som kun kjøper cruelty free, kan kanskje velge mellom langt flere produkter allerede i 2021. Forhåpentligvis kan man snart kjøpe Kiehl’s Ultra Facial Cream og rensevannet til Bioderma, uten å støtte dyreforsøk.
1 kommentar
The Body Shop ble solgt av Loreal i 2017 og overtatt av det brazilianske selskapet Natura (uten at jeg vet om de er ett bedre selskap).
Kommentarfeltet er stengt