Duften av Ilija Wyller

Hva lukter livet til Ilija Wyller? Kunstneren har de siste fem årene bodd i Berlin og luktet av Byredo og Berghain. Nå har hun flyttet tilbake til Oslo, hatt sin første soloutstilling på Galleri Noplace, og leter etter parfymen som kan bli duften av et litt nytt liv.

Dufter som dupper under overflaten

Hva er dine favorittdufter?

Jeg liker at duftene jeg går med er litt subtile, ligger under overflaten og dupper heller enn å være tydelige og lette å sette fingeren på. Jeg liker duften av kropp – varmt tre minner meg for eksempel om sol på huden. Og vanilje, selv om jeg vet at mange jeg kjenner hater det. 

Jeg har lenge lett etter duften av sol, og har prøvd meg gjennom en hel haug, uten å finne en som funker. Jeg har tenkt på Sun fra Jil Sander i flere år nå, men da jeg endelig bestemte meg for å kjøpe den hadde den gått ut av produksjon. Cocobello fra Heeley er også veldig god, men den funker ikke på huden min uansett hvor mye jeg prøver. Nå snuser jeg på Gingembre fra samme merke – den lukter frisk ingefær sammen med en litt søtlig mild saltvannsduft.

Jeg pleide å være veldig glad i oud, men har innsett at jeg ikke er det nå lenger. Jeg klamrer meg vel fortsatt litt fast i ideen om hva jeg likte for 4-5 år siden. Egentlig trekkes jeg mer mot urtete dufter nå. 

Hvilke parfymer bruker du akkurat nå?

Jeg har brukt de samme duftene i nesten fem år nå. Den ene er 1996 fra Byredo, som jeg kjøpte rett før jeg flyttet til Berlin, og trengte en ny duft for en ny tid, og den har blitt min absolutte favoritt. Grunnen til at jeg liker denne er nok at den lukter litt vanilje, og litt sol og tre, og det minner meg kanskje litt om å være i en gammel trestue. I tillegg til 1996 veksler jeg på å bruke Leder No. 6 fra Schwarzlose. Den skal lukte som Berghain, haha! Men jeg synes egentlig mest den lukter varm, svett hud, litt lær. 

Nå er jeg på utkikk etter en Oslo-duft, ettersom jeg har flyttet tilbake igjen hit. Jeg snuser litt på Bachmakov fra The Different Company. Den lukter litt spist og og grønt og bergamott, og er noe friskere enn hva jeg er vant med. 

OMO Color, linolje og pizza

Hvis du skulle gi livet ditt et soundtrack i form av dufter, hva ville dagene dine luktet av?

Lukten av å stå opp om morgenen er først OMO Color, og deretter lukter dagen min damp og kaffe. Så er det duften av 1996 når jeg tar på meg parfymen, før jeg forsvinner inn i studioet der jeg jobber. Da lukter det linolje, som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal beskrive, litt spisst og kaldt. Det blander seg uansett med lukten av terpentin. Deretter er det lukten av leiligheten når jeg kommer hjem. Det er jo egentlig en så distinkt og personlig duft som du bare merker når du har vært lenge borte. Derfor liker jeg også å dra hjem til folk, lukten hjemme hos noen er liksom et ekstra lag ved personen, og en måte å lære å kjenne personen litt bedre. Kvelden videre lukter også av vått gress og vind i trærne, og eksosen fra 20-bussen som kjører forbi utenfor vinduet mitt på Marienlyst. Disse luktene er gjerne blandet med litt pizza fra gatekjøkken jeg passerer langs veien. Jeg synes det er fint at du kan ha lukten av eksos og mat i samme duft, og det er noe jeg forbinder med det urbane. 

Kan du beskrive hvordan Berlin kontra Oslo lukter?

Jeg synes Berlin lukter godt på mange områder. Det lukter jord, kaffe og bakverk, samtidig som det også er noe litt grumsete ved det. Jeg synes Oslo lukter av furuskog, hav og en kjølig lukt av støv. Og egentlig ganske mye Aesop-produkter, haha!

Parfymeminner

Hva var din første parfyme? 

Det var Green Tea fra Elizabeth Arden, som jeg fikk som 14-åring. Etter det hadde jeg Crystal av Versace, som jeg brukte frem til jeg var rundt 18-19. Den kommer i en tung, rosa krystallflaske, og lukter litt som flasken ser ut. Friskt og fruktig, jeg har den veldig tydelig for meg i nesa. 

Og den første duften du selv kjøpte?

Pure Poison fra Christian Dior. Jeg kjøpte den da jeg gikk på folkehøyskole på Halsnøy etter videregående. Det er en duft som minner meg veldig om den tunge, melodiøse elektronika-musikken fra den tiden. Selv om jeg ikke lengre bruker duften, kan jeg fortsatt kan høre på musikken.

Duft-nedturer

Har du noen dufter du ikke liker?

Jeg hørte en podcast her om dagen hvor de snakket om hvordan 90-tallets parfymer skulle være veldig friske, og det er ikke noe for meg. For eksempel er jeg ikke noe glad i Molecule-parfymene. Alle sier at de ikke lukter noen ting, men jeg synes de lukter en masse, men uten at duften smelter ordentlig inn i huden. Og så er jeg ikke noe fan av Chanel No 5. Men det er jo en gammel parfyme, og dufter jo sikkert av sin tid. Hva vi liker og vil lukte har jo alltid endret seg, som med trender ellers. 

Hva er ditt største duft-bomkjøp?

Helt klart Clinique Aromatique. Flasken er skikkelig 70-talls glam, og så fin! Jeg luktet den på tanten min i Beograd, og elsket duften på henne. Da jeg i ettertid skulle kjøpe den selv, fant jeg ut at den hadde blitt reformulert. Selv om den nye versjonen nesten bare hadde fått dårlige anmeldelser, bestemte jeg meg for å prøve den – det var så mye nostalgi knyttet til den, og jeg ville så gjerne at den skulle funke, men den er helt grusom på. Som besk, kjip såpe som legger seg oppå huden. Men jeg har fortsatt flasken stående, og lukter på den fra korken nå og da.

Har du en parfymeflaske-favoritt?

Carolina Herrera sin stiletthæl-flaske! Jeg har luktet på den én gang, og husker ikke helt hvordan den var. Jeg synes ideen om parfymeflasken som en skulptur er helt sykt fin, og skulle gjerne ha designet en parfymeflaske selv – samkjørt duft og design.